Gammel traver med nye toner
Hogne Galåen, for noen kjent som skyggemann i Deleted Waveform Gatherings og Sugarfoot, er ute med sitt første soloalbum. Han lander trygt og solid med helstøpt utgivelse.
Galåen har flere tiår med musikalsk livserfaring med seg, og bringer dette inn i låtmaterialet på et tidvis nært og personlig vis. Litt som Øyvind Ryan, og hans Monster Blomster, er også Galåen en trønderhverdagens gatepoet. Mindre sleskt enn Tre Små Kinesere, langt smartere enn Åge, og hakket mindre polert enn Sugarfoot og Motorpsycho; men samtidig med likhetstrekk til dem alle. På sett og vis låter Topptur kjapt som en slags brit-pop på trøndersk, tidvis trygt og velkjent, men med et uttrykk som løper både til country og indie for inspirasjon. Med fjerdesporet Evig Rart leverer Galåen, i alle fall etter undertegnedes oppfatning, albumets definitive høydare. Med alternative akkordprogresjoner, fiffige gitarlinjer og gode vokalharmonier leveres det her en melankolsk up-tempo affære jeg gjerne hører igjen. Snarlikt både Blonde Redheads Falling Man og Motorpsychos Magpie ville det vært en no-brainer å liste denne på Trønderradio, eller Norsk på norsk –Om jeg var radioprodusent da.
Plata runder fint av med den bardunorienterte Rått og Brutalt, ei låt som kan tilfredsstille fans av både Mattis Kleppen, Sigurd Julius, og Odd Nordstoga.
-Erlend // GIANTSKY